Vi har vært på julemarked i dag, og det var kaldt! Det hjalp med litt varm gløgg underveis, men jeg skulle gjerne hatt pelsen til Kaarlo... Han fikk hilse på mange andre hunder i dag, og fikk mye oppmerksomhet fordi han var så god. Da blir matmor selvfølgelig litt stolt :)

Bonusbilde: Testing av julegaver hos svigers.

Et par snutter fra hverdagen.

Sånn holder de på HVER dag, og gjerne et par ganger om dagen.

Kaarlo er som pappa sier om grandtanta mi, litt over middels interessert i alt.

"Babybilder" og erkerivalen.

Han har vokst veldig mye på kort tid!

Skotjuven...Skohylla i gangen fungerer fortsatt som støvsamler, da sko har en tendens til å bli borte. Skulle vi ut i sommer, lå det gjerne en sko i blomsterbedet, en bak grillen, og noen i stua. Folk sliter noen ganger med å finne to like sokker, men skaff deg valp, så har du mer å tenke på.

Det er en kunst å ta bilder av valper, da de ikke akkurat står rolig. Derfor ble det mest sovebilder og bilder av rompa hans den første tida...

Trøtt og litt bilsjuk da vi hentet han hos oppdretter Ida.

Her er Whisky, hankatten vår på...Ja, borti seks år har han vel blitt. Han har vært enehersker fram til nå, og er under middels fornøyd med å ha hund i hus. Enn så lenge i det minste. Det går da framover :)

Snø!

Oioioi, snø var spennende. I går skulle den bare spises, i dag var det full aktivitet med leking, snusing og generell moro. Det er ingen tvil om at Lapphunden er i sitt rette element i det kalde. Det er lenge sida jeg har sett Kaarlo så ivrig ute med mindre pus har vært tilstede. Snøskjegg!

Høstbilder

Kaarlo er en liten luring. Han vet godt hva han får lov til og ikke, men rett som det er tar vi han på fersken med snuta i kattematen i andre etasje (De har hver sin etasje må vite, siden pus er litt skeptisk til hunder), eller med labbene på kjøkkenbenken. Et blikk, eller et "Kaarlo!" pleier å være nok til å sette han på plass, men innimellom blir han henvist til gangen. Der har han god plass, vann, og leker fra hundemessa vi akkurat var på. Vi vurderer å dra på Dogs 4 All også, for det er mye fint å se på, og det virket som om Kaarlo koste seg. Mange inntrykk ble det, og han var sååå sliten da vi kom hjem.

Bamsen vår har blitt bestevenn med den sju år gamle nabogutten, som leker og går/ løper tur med han rett som det er. Når vi går tur med Kaarlo etterpå ser han bare mot nabohuset og piper. Guttungen er tydeligvis morsommere enn oss. Ikke så mange grenser kanskje?

Jeg er ikke så flink til å ta bilder om dagen, men her kommer det noen høstbilder fra der vi bor.

Kaarlo har blitt fire måneder, og ser ikke lenger så valpete ut. Han er nysgjerrig og ivrig, og har blitt flink til å gå ut og gjøre fra seg, selv om det blir litt vasking inne fortsatt. De fleste tennene er byttet ut (heldigvis!), og den værste gnaginga er over.

Dæven så fort sommeren går. Selv om det har blitt mest jobbing etter valpeferien i juni, har vi da vært på noen småturer, og en langtur langs kysten fra Oslo til Stavanger. Jeg var litt skeptisk til hvordan Kaarlo skulle takle den lange bilturen, men vi luftet han ofte, og han oppførte seg bra, selv om det var litt stress med valp på hotell. Men men. Han sjarmerte alle :) Bildet over er fra Mandal, og under fra Lindesnes ++.

De første ukene med Kaarlo.

Tre uker har gått fort, og Kaarlo har blitt merkbart større og mer utholdende siden vi fikk ham. De siste dagene har han lært seg "sitt" og "kom", og det virker som om han begynner å lyde navnet sitt. Du kan tro vi var stolte da han satt på kommando den første gangen!

Etter et par dager for å falle til ro hjemme har det blitt mye sosialisering. Han er nysgjerrig og vil hilse på alle, både folk og firbeinte. Han ser ut til å bli en trygg og fin hund, men nekter å gå gjennom parkeringshuset nedenfor oss, og er skeptisk til paraplyer... Ellers tygger han, som valper flest, på alt, og det må endel distrahering og "nei" til. Tennisballer og fotballer er stor stas, og pipeleken sin elsker han over alt på jord!

Vi skulle ikke hatt en hund'a?

Og plutselig var vi hundeeiere. Jeg har alltid vært veldig glad i dyr, men har stort sett hatt katt og smådyr. Hvor denne ideen om hund kom fra er jeg ikke helt sikker på, men Stian og jeg snakket igjennom det og kom fram til at ja, hund hadde vært trivelig. Nå er jeg rimelig impulsiv og vil at alt skal skje med en gang, og Stian tenkte at dette lå lenger fram i tid. Vi snakket om raser. Han ville ha malamute, jeg ville ha chow chow. Etter å ha "diskutert" litt skjønner vi at malamute vil kreve alt for mye fysisk av to sofasittere, og chowen er ingen typisk hund for nybegynnere. Stian kommer over finsk lapphund, og denne blir jeg ganske nysgjerrig på. Aldri hadde jeg hørt om rasen før, men jeg fant masse stoff på nettet. Så titter jeg litt på finn.no, og kommer over en helt fantastisk nydelig hund som har fått kull. Jeg ble forelska med en gang, og maste "litt" på Stian om disse valpene...Det var jo bare en igjen!!!! Jeg ringte oppdretteren og snakket litt, men Stian var fortsatt ikke på gli. En uke etterpå klarte jeg å overtale han til i det minste å dra og SE på dem, og det var greit. Jeg ringte oppdretter igjen og spurte om å få komme, men da var det noen andre som skulle komme! Huff, jeg var så nervøs, og tenkte på dette hele dagen. Jeg måtte bare ringe igjen og spørre om vi kunne komme uansett. Veldig glad ble jeg da de som skulle komme og se ikke gjorde det, og vi avtalte at vi skulle komme påfølgende søndag. Jeg var så glad så jeg var helt rød og hadde tårer i øya! En liten seier, og så var det Stian og oppdretter det sto på....

Vi tok en tre timers kjøretur til Mæl i Tinn kommune. En hannvalp var igjen, men valpene var ikke "fordelt" ennå. Vi hadde sett oss ut en vi virkelig hadde lyst på, men når vi kom dit var det en annen, nemlig Kaarlo som sjarmerte oss. Vi tok bilder og hadde en fin prat med Ida Linås, oppdretteren, og gjorde det veeeeldig klart at vi (jeg) var interessert, og hun skulle kontakte oss. Det jeg ikke visste var at Stian hadde mailet og jobbet litt i kulissene, og Kaarlo var vår hvis vi ville ha han!!!! Jeg ble kjempeglad og litt snurt samtidig, fordi han ikke sa noe om det før en hel uke etterpå! Jeg var skikkelig lei meg fordi Ronnie James Dio døde den dagen, og da syns Stian at jeg fortjente en god nyhet. Det ble en veldig rar dag, men nå fikk vi noe å glede oss til og planlegge.

(Dette er første gang jeg "lager" noe på nettet, så bildene ble litt tullete plassert...)