Vestlandet rundt

I sommer hadde vi en flott biltur over til vestlandet. To voksne, en hund, og 50 mil kom vi til. Kaarlo elsker heldigvis å kjøre bil, og med mange stopp på veien var det ingen som klagde.

 Skibladner

 Første overnatting hadde vi på Furuhaugli på Dovrefjell. Jeg elsker landskapet der oppe, og plassen ligger midt i naturen selv om det ikke er langt til E6. Rett ovenfor campingen ligger Pilgrimsleden, og dit ble det kveldstur.

Kom igjen da!!!

 Vel over på vestlandet hadde vi lyst til å kjøre Aursjøvegen fjellveg. Vi befant oss i hjertet av norsk vannkraftproduksjon, men også midt i vakker natur. Det var snø på toppene, blått vann, og smale veier.

 Etter å ha kjørt trollstigen stoppet vi på toppen for å se på utsikten. Det slapp vi, for vi ble omringet av en busslast med spanske turister som syns at Kaarlo var helt skjønn. Slik fortsatte det på flere av stoppene bortover. Man blir litt stolt også da!

 Nå var vi nede i Valldal, og ventet på ferga til Geiranger. Dette var noen av de deiligste timene vi hadde på turen. Sola stekte, vannet var stille, og jordbærene var himmelske! Utsikten klagde vi heller ikke på.

Hadde det ikke vært romantisk om det var gubben som hadde laget dette? Det var det altså ikke.

 Og der kom ferga.

 Geiranger sett fra Ørneveien.

Rastestopp i Stryn. Kaarlo er bajas i bakgrunnen.

 Vi håpet på å se reinsdyr på fjellet, men vi så mest sau.

 Og et nedskutt tysk jagerfly. Det var en guffen følelse å se det. Plutselig var ikke krigen noe som hørte til på museum og i bøker, men noe som faktisk har skjedd.

 Rumpe i blomstereng i Lom.

 Lom stavkirke. Den var vakker!

 På vei fra Ridderspranget.

 Valdresfløya. Dette var også en veldig vakker del av kjøreturen. Vi hadde ettermiddagssol, og et flott landskap rundt oss. Etter dette var det bare siste fartsetappe igjen.

Lenge siden sist!

Her har det da vært stille altfor lenge. Jeg presenterer herved et par bilder av godgutten vår!

Første gang i båt gikk over all forventning. Han brydde seg ikke om bråket fra motoren, og var bare interessert i alle luktene og vannet. En deilig dag i skjærgården og Risør!

Veit ikke helt hva han tenker her...

Innkalling

I det siste har vi hatt noen fine dager i skogen der Kaarlo har fått løpt av seg litt, og vi har øvd på innkalling. Først prøvde vi med langt bånd, og da det gikk bra slapp vi han løs. Det var rimelig nervepirrende, men gikk over all forventning. "Kom" eller "på plass" = godbit, og det skjønte han rimelig fort. Dette har vi selvsagt øvd mye på hjemme, men det er noe annet med så mange fristende lukter rundt omkring.

"Running Free"

Godbit! Kamerareim skal handles inn til neste tur...Veske i skauen'a gitt.

Vann er stas, sålenge det renner eller bare ligger der. Hageslange og lignende er han ikke så glad i.

Plutselig stoppet han og ble så rar, og titta på oss og veikanten om hverandre.

Her var det nemlig huggorm! Håper alle fremtidige møter vil gå like bra, for her var han på vakt og holdt god avstand. Takk og lov :) Til neste tur som var litt lenger unna hjemme gjorde vi hjemmeleksa vår og leste oss opp om hund og ormebitt. Man vet aldri.

Flink til å posere har han også blitt. Det er ikke bare en flyvende tåke av pels man ser på bildene lenger :)