Ettersom matmor og far har vært ute på tur, har Kaarlo vært på ferie hos besteforeldrene sine. Det er et faktum at der skjemmes man bort. Skikkelig. Han får vel litt i overkant av griseører og godbiter, og får lov til ca alt. Men men. Både de og han koser seg, og når vi får han tilbake er han en liten daffing etter masse turgåing. Hjemme går det i det samme. Bjeffe litt på katta, få seg en liten rapp på snuta, og være ute i hagen og se på livet. Problemet ute er at han bjeffer litt...Noen andre som har problemer med det? Han har lang line å gå i. Det virker som om han bjeffer litt på fugler og diverse, noe som fort kan være irriterende for naboer. Vi har ikke fått noen klager på det, og de fleste naboene har hund, men vi føler jo litt på det selv...
Ellers øver vi fortsatt på lydighet. Han er flink når han vil, men blander kommandoene litt. På tur er han trekkhund deluxe, men det er vår skyld, da vi har brukt mye flexibånd. Etter noen turer med vanlig leiebånd går det bedre. Kosete som bare det har han også blitt, og er bortpå oss med labben hvis vi slutter å klø han i nakken :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar