lørdag 12. juni 2010

Vi skulle ikke hatt en hund'a?




Og plutselig var vi hundeeiere. Jeg har alltid vært veldig glad i dyr, men har stort sett hatt katt og smådyr. Hvor denne ideen om hund kom fra er jeg ikke helt sikker på, men Stian og jeg snakket igjennom det og kom fram til at ja, hund hadde vært trivelig. Nå er jeg rimelig impulsiv og vil at alt skal skje med en gang, og Stian tenkte at dette lå lenger fram i tid. Vi snakket om raser. Han ville ha malamute, jeg ville ha chow chow. Etter å ha "diskutert" litt skjønner vi at malamute vil kreve alt for mye fysisk av to sofasittere, og chowen er ingen typisk hund for nybegynnere. Stian kommer over finsk lapphund, og denne blir jeg ganske nysgjerrig på. Aldri hadde jeg hørt om rasen før, men jeg fant masse stoff på nettet. Så titter jeg litt på finn.no, og kommer over en helt fantastisk nydelig hund som har fått kull. Jeg ble forelska med en gang, og maste "litt" på Stian om disse valpene...Det var jo bare en igjen!!!! Jeg ringte oppdretteren og snakket litt, men Stian var fortsatt ikke på gli. En uke etterpå klarte jeg å overtale han til i det minste å dra og SE på dem, og det var greit. Jeg ringte oppdretter igjen og spurte om å få komme, men da var det noen andre som skulle komme! Huff, jeg var så nervøs, og tenkte på dette hele dagen. Jeg måtte bare ringe igjen og spørre om vi kunne komme uansett. Veldig glad ble jeg da de som skulle komme og se ikke gjorde det, og vi avtalte at vi skulle komme påfølgende søndag. Jeg var så glad så jeg var helt rød og hadde tårer i øya! En liten seier, og så var det Stian og oppdretter det sto på....






Vi tok en tre timers kjøretur til Mæl i Tinn kommune. En hannvalp var igjen, men valpene var ikke "fordelt" ennå. Vi hadde sett oss ut en vi virkelig hadde lyst på, men når vi kom dit var det en annen, nemlig Kaarlo som sjarmerte oss. Vi tok bilder og hadde en fin prat med Ida Linås, oppdretteren, og gjorde det veeeeldig klart at vi (jeg) var interessert, og hun skulle kontakte oss. Det jeg ikke visste var at Stian hadde mailet og jobbet litt i kulissene, og Kaarlo var vår hvis vi ville ha han!!!! Jeg ble kjempeglad og litt snurt samtidig, fordi han ikke sa noe om det før en hel uke etterpå! Jeg var skikkelig lei meg fordi Ronnie James Dio døde den dagen, og da syns Stian at jeg fortjente en god nyhet. Det ble en veldig rar dag, men nå fikk vi noe å glede oss til og planlegge.
(Dette er første gang jeg "lager" noe på nettet, så bildene ble litt tullete plassert...)


6 kommentarer:

  1. Rørende historie Charlotte.
    Det med oppstilling kommer etterhvert.
    Bildene vil legge seg automatisk først/øverst, men hvis du passer på å stå i SKRIV istedet for rediger HTML, så kan du flytte bildene med musen og få dem der du vil. Lykke til

    SvarSlett
  2. Hei Charlotte,
    Takk for hilsen i gjesteboka til pappa Kero. Det blir gøy å følge med Kaarlo og dere fremover. Hvilken kant av landet bor dere?
    Lykke til!

    Hilsen Nina
    http://www.123hjemmeside.no/Lappejentas_Kero/

    SvarSlett
  3. Hallo!

    Hvordan klarte Stian å holde på en så stor hemmelighet? :D Utrolig!

    Kaarlo er jo bare nydelig :P
    ja, hvor bor dere hen? Hadde vært koselig om vi kunne treffes en gang ;)

    Klem

    SvarSlett
  4. Vi bor på østlandet, mellom Oslo og Kongsvinger. Hadde vært gøy om hundene fikk møttes en gang :)

    Takk for tipset, Torill!

    SvarSlett
  5. Hei Charlotte! Blir moro å følge med på Kaarlos utvikling her på sia di. Er det greit jeg lager en link til bloggen din på sia mi? Der kan du også følge med på Kero.

    Mvh
    Marius Tyr Stene
    http://www.tosortemaur.no/kero/

    SvarSlett
  6. Hei!

    Det er bare hyggelig det :)

    - Charlotte

    SvarSlett